Problematferd hos barn og unge forståelse før tiltak

Når barn og unge viser utagering, sterk motstand, tilbaketrekking eller stadig konflikt med voksne og jevnaldrende, skaper det ofte uro både hjemme og i skolen. Mange lurer på hvor grensen går mellom vanlig trass og problematferd, og hva som faktisk hjelper. For å kunne støtte barn og unge på en god måte, trenger voksne både kunnskap og trygghet. Da blir det lettere å forstå hva som ligger bak atferden, og hvordan en kan jobbe systematisk i stedet for å bare slukke branner.

En faglig tilnærming til utfordrende atferd handler om å se hele barnet: følelser, relasjoner, læringsmiljø og livssituasjon. Når voksne klarer å være nysgjerrige fremfor dømmende, øker sjansen for endring både på kort og lang sikt.

Hva problematferd er og hvorfor det oppstår

I faglig sammenheng brukes begrepet problematferd om handlinger og reaksjoner som skaper vedvarende vansker i sosiale, emosjonelle eller læringsmessige situasjoner. Det kan blant annet handle om:

– hyppige raserianfall, kjefting eller fysisk utagering
– sterke konflikter med voksne og andre barn
– motstand mot regler, krav og grenser
– tilbaketrekking, passivitet og sosial isolasjon
– manglende evne til å regulere følelser og impulser

Et viktig poeng er at atferden er et signal ikke en egenskap ved barnet. Barn er ikke problemet, de viser en atferd som skaper problemer i hverdagen. Spørsmålet blir derfor: Hva prøver barnet å fortelle?

Forskning og praksis peker på flere vanlige årsaker og medvirkende faktorer:

– belastninger i familien, som konflikt, sykdom eller økonomiske utfordringer
– tidligere traumer eller utrygge relasjoner
– læringsvansker, språkvansker eller konsentrasjonsvansker
– svakt tilpasset læringsmiljø med lite struktur og utydelige forventninger
– lav sosial kompetanse og manglende erfaring med gode relasjoner

Ofte virker flere forhold sammen over tid. Et barn som stadig opplever nederlag, avvisning eller misforståelser, kan utvikle mønstre som beskytter på kort sikt, men skaper store problemer på sikt. Mønstre som å gå i angrep før en selv blir såret, gjøre seg usynlig, eller alltid spøke bort alvor.

For voksne blir derfor en kjerneoppgave å spørre: Hvilke erfaringer har dette barnet gjort som gjør at denne atferden gir mening for barnet selv om den virker uhensiktsmessig for oss?

Forebygging gjennom relasjon, struktur og sosial læring

Mye problematferd kan forebygges når voksne arbeider systematisk med relasjoner, tydelige rammer og sosial kompetanse. Tre områder peker seg særlig ut:

1. Trygge relasjoner
Barn tåler mer motgang og krav når de opplever voksne som varme, forutsigbare og til å stole på. En trygg relasjon bygges gjennom små, daglige handlinger: å bli sett ved ankomst, bli lyttet til, få ros for innsats, og oppleve at voksne holder avtaler. For barn med utfordrende atferd er relasjonen ofte selve nøkkelen til endring.

2. Strukturert og forutsigbar hverdag
Et oversiktlig miljø demper stress. Klare rutiner, visuelle planer, tydelige overgangssignaler og konkrete forventninger reduserer risiko for misforståelser og konflikter. Mange barn som strever, har behov for at voksne gjør hverdagen mer gjennomsiktig hva skal vi, når, med hvem, og hva forventes av meg?

3. Trening i sosial kompetanse
Sosial kompetanse er ikke medfødt. Barn og unge trenger systematisk støtte for å lære å samarbeide, løse konflikter, vente på tur, be om hjelp, si unnskyld og tåle uenighet. Voksne kan modellere, øve i trygge situasjoner og gi konkrete tilbakemeldinger: Nå så jeg at du ventet på tur selv om du var utålmodig, det var fint gjort. Slik bygges mestring og selvfølelse, som igjen reduserer risiko for problemmønstre.

Forebygging handler derfor ikke om ekstra tiltak for vanskelige barn, men om et gjennomtenkt miljø som gagner alle og som særlig beskytter dem som lett kommer skjevt ut.

Fra reaksjon til løsning: å arbeide systematisk med problematferd

Når utfordrende atferd først er etablert, opplever mange voksne at hverdagen preges av kostbare konflikter. Det kan bli mye kjefting, utvisninger, brudd i kontakt og opplevelse av maktesløshet. For å snu utviklingen trengs en mer strukturert og faglig tilnærming.

En problemløsende arbeidsmåte kan oppsummeres i noen trinn:

– Beskriv atferden konkret
Unngå generelle merkelapper som umulig eller urolig. Beskriv heller situasjoner: Han kaster bøker når han får skriftlige oppgaver eller Hun går ofte ut av klasserommet uten å si fra i gruppearbeid.

– Undersøk utløsende faktorer
Når oppstår atferden oftest? Ved overganger, krav om lesing, i friminutt, når barnet er sultent eller slitent? Dette gir spor til hvilke tilpasninger som kan hjelpe.

– Involver barnet
Barn og unge har ofte egne forklaringer: Jeg henger ikke med, De andre liker meg ikke uansett, Jeg blir så sint at jeg ikke klarer å stoppe. Slike utsagn peker mot konkrete tiltak, som mer støtte i oppgaver, hjelp til å komme inn i lek eller trening i følelsesregulering.

– Planlegg og prøv ut tiltak
Tiltak kan være alt fra små justeringer i språk og rutiner til mer omfattende endringer i organisering. Felles for gode tiltak er at de er tydelige, realistiske og avtalte med barnet så langt det er mulig.

– Evaluer og juster
Ingen plan treffer perfekt første gang. Voksne trenger å følge med over tid, justere og fortsette samarbeidet, både med barnet, kollegaer og foresatte.

Et slikt systematisk arbeid krever faglig trygghet. Mange som jobber i barnehage, skole, sfo og andre tjenester for barn og unge, opplever derfor stor nytte av målrettet opplæring innen sosialpedagogikk, atferdsforståelse og tiltak.

For de som ønsker mer praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan en kan forstå, forebygge og endre utfordrende atferd hos barn og unge, kan et strukturert nettkurs være en god støtte. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr slike kurs og veiledning gjennom domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com, med fokus på både faglig forståelse og konkrete verktøy i hverdagen.